Videokonsultasjoner før, under og etter koronapandemien

• 82 % av fastlegene som har prøvd pasientsamtaler på video ønsker å fortsette med videokonsultasjoner etter koronapandemien. Kun 4 % ser for seg at de vil slutte.
• Andelen konsultasjoner som fastlegene anslår kan gjøres over video, har økt fra 8,6 % i 2019 til 11,4 % i 2020. Økningen er statistisk signifikant.
• Antall bruksscenarioer som fastlegene mener egner seg til videokonsultasjoner viser en signifikant økning.
• Hele ni av ti fastleger sier seg i 2020 seg enig i at videokonsultasjoner er velegnet til å holde pasienter med stor smittefare borte for kontoret.

I 2019 gjorde vi en representativ spørreundersøkelse med 100 norske fastleger om deres holdninger til videokonsultasjoner. Sommeren 2020 gjennomførte vi på nytt en spørreundersøkelse med et representativt utvalg fastleger, denne gangen med 147 respondenter. Undersøkelsen er altså gjennomført etter pandemien rammet Norge, men mens insidensen (antall nye smittetilfeller) var på sitt laveste etter den første smittebølgen.

Nederst i artikkelen finner du flere detaljer om materiale og metode.

Vi har i 2020 spurt fastlegene om de samme 12 bruksscenarioene for videokonsultasjoner som vi spurte om i 2019. Endringene i svarprosent er sammenfattet i tabellen under.

Noen av bruksscenarioene går frem, andre går tilbake, men det er kun de med fremgang er statistisk signifikante når vi sammenligner 2019 med 2020. I tillegg finner vi en statistisk signifikant økning i antall bruksscenarioer legene i gjennomsnitt oppgir egner seg for videokonsultasjon. Tilbakegangene i bruksscenarioer er ikke statistisk signifikante. For detaljer, se metode-delen.

Prosentandel av fastlegene som sa seg enig i at dette bruksscenarioet egner seg for videokonsultasjoner i henholdsvis 2019 og 2020. Stjernene angir hvorvidt endringen fra 2019 til 2020 er statistisk signifikant. * p<0.1, ** p<0.05, *** p<0.01

Også i 2020 ba vi fastlegene anslå hvor stor andel av konsultasjonene som kan gjøres over video basert på diagnosegrupper. De valgte diagnosegruppene dekker over to tredjedeler av fastlegenes konsultasjoner, ifølge SSBs fastlegestatistikk.

Andel av konsultasjonene som fastlegene estimerer kan gjøres over video. Stjernene angir hvorvidt endringen fra 2019 til 2020 er statistisk signifikant. * p<0.1, ** p<0.05, *** p<0.01

Fastlegenes estimater øker for samtlige diagnosegrupper fra 2019 til 2020. For 7 av 11 diagnosegrupper er økningen statistisk signifikant, og det samme gjelder økningen i gjennomsnittsverdien (på tvers av diagnosegrupper). For detaljer, se metode-delen.

I 2019 fikk fastlegene åpne fritekstspørsmål om hva de så på som fordelene og ulempene ved bruk av videokonsultasjoner. Disse fritekstsvarene er utgangspunkt for svaralternativene som ble gitt i 2020s spørreundersøkelse. For begge årene gjelder at fastlegene har et nyansert syn på videokonsultasjoner, og ser både fordeler og ulemper.

Fordeler og ulemper for pasienten

Fordelingene av fordeler og ulemper er i stor grad det samme som i fjorårets uhjulpne svar. Det som går mest frem er at pasientene trenger teknisk kompetanse. En mulig årsak til dette kan være at videosamtaler har vært brukt med et bredere utvalg av pasientpopulasjonen under koronapandemien.

Fastlegenes estimater øker for samtlige diagnosegrupper fra 2019 til 2020. For 7 av 11 diagnosegrupper er økningen statistisk signifikant, og det samme gjelder økningen i gjennomsnittsverdien (på tvers av diagnosegrupper). For detaljer, se metode-delen.

Hvilke fordeler og ulemper ser fastlegen for pasienten ved videokonsultasjoner?

Fordeler og ulemper for fastlegen

Den største endringen fra fjorårets uhjulpne svar, er at videokonsultasjoner kan være tidsbesparende og gi fleksibilitet for fastlegen, eksempelvis ved hjemmekontor. Det er også flere som nevner dårligere kommunikasjon, som også her kan skyldes at en større andel av konsultasjoner enn ønskelig har vært gjort over video i forbindelse med koronapandemien.

Hvilke fordeler og ulemper ser fastlegen ved bruk av videokonsultasjoner?

Da spørreundersøkelsen ble gjennomført var insidensen i Norge på sitt hittil laveste etter at koronapandemien nådde landet. Det er derfor interessant at selv i denne roligere perioden er det en overveldende majoritet av fastlegene som ser for seg at de vil fortsette med videokonsultasjoner.

Spørsmål: Hvis Norge og verden klare å legge COVID-19-pandemien bak seg, ville du fortsatt benyttet videokonsultasjoner som del av din fastlegepraksis? Her er svarene fra fastleger med ≥5 gjennomførte videokonsultasjoner.

Årets spørreundersøkelse er en videreutvikling av fjorårets spørreundersøkelse. I fjor ga fem fastleger med varierende grad av erfaring med videokonsultasjoner tilbakemeldinger på utformingen av spørreundersøkelsen før den ble sendt ut. I 2020 har vi brukt fritekst-svarene fra i fjor for å lage alternativer til årets undersøkelse.

Rekruttering

I 2019 var datainnsamlingsperioden fra 27. mars til 3. juni, i 2020 fra 24. juni 2020 til 23. juli 2020.

Eneste inklusjonskriterium var at respondenten jobbet som fastlege. Alle respondenter som svarte “nei” på dette spørsmålet ble diskvalifisert.

Som insentiv for deltakelse i undersøkelsen donerte Confrere 25 kroner til Leger uten grenser per kvalifisert respondent (totalt 5000 NOK). Undersøkelsen var anonym, og det ble sperret for registrering av respondentens IP-adresse.

Respondentene ble i år primært rekruttert gjennom e-post-utsendelse til 5103 personer som i nedstengningsperioden hadde vært registrert hos Confrere som norsk helsepersonell. Statistikk fra Helse- og omsorgsdepartementet tyder på at 96 % av videokonsultasjonene gjort av norske fastleger i mars skjedde gjennom Confreres verktøy, og vi antar derfor at undersøkelsen har nådd et bredt utvalg av de norske fastlegene. Dette støttes også av de demografiske egenskapene til respondente (se oversikttabeller nederst).

I rekrutteringen har vi brukt et nøytralt språk for å redusere seleksjonsbias slik at man enten fikk fastleger som var særlig positive eller særlig negative til videokonsultasjoner. Eksempelvis var tittelen på e-posten som ble sendt ut “Bidra til økt kunnskap om fastlegers bruk av videokonsultasjoner”.

På sluttsiden av undersøkelsen oppfordret vi respondenten til å dele undersøkelsen med andre fastleger, og den har antagelig blitt delt i lukkede fora rettet mot norske fastleger.

Representativitet

Utvalget fremstår som tilstrekkelig representativt til å kunne generalisere hovedfunnene når man sammenligner de demografiske dataene til respondentene med hele populasjonen av norske fastleger. Både når det gjelder kjønn, alder, fylker og listelengde stemmer undersøkelsens respondenter godt overens med dataene fra fastlegeregisteret. Vi kan likevel ikke utelukke at tilfeldig variasjon og seleksjonsbias gjør resultatene upresise og forventningsskjeve.

Kilde (landsbasis): Fastlegestatistikken 2019

Kilde (landsbasis): Fastlegeregisteret 2020 via Legelisten

Kilde (landsbasis): Fastlegeregisteret 2020 via Legelisten

I 2019 og i opprinnelig statistikk brukes gamle fylker. Vi har her slått sammen fylkene med 2020s inndeling for å forenkle sammenligningen. Kilde (landsbasis): Fastlegeregisteret 2019

Statistiske tester

Vi benyttet lineære regresjonsmodeller (OLS). Vi omtaler gjennomgående kun resultater som har lavere p-verdier enn 10%-nivået som statistisk signifikant forskjellige.

For hver av diagnosegruppene svarte fastlegene på om de mente “under 10%”, “10-20%” eller “over 20%” av konsultasjonene i diagnosegruppa kunne tas på video. For å kunne teste statistisk om svarene var signifikant forskjellige mellom 2019 og 2020, måtte hver av disse kategoriene tilegnes et tall. Vi har i utgangspunktet valgt å tolke “under 10%” som 3%, “10-20%” som 15% og “over 20%” som 30%. Vi beregnet deretter gjennomsnittlig andel konsultasjoner som legene anslo at egnet seg for video over de 12 diagnosegruppene.

For en mer detaljert gjennomgang av metoden, se fjorårets undersøkelse.

Dataanalyser ble gjennomført i STATA 13.

Kontakt oss gjerne dersom du ønsker regresjonstabeller og kodefiler.