Medisinsk forsvarlighet og videokonsultasjoner

De samme retningslinjer gjelder for videokonsultasjoner som fysiske konsultasjoner. Legen må selv vurdere om informasjonen som fremkommer i videokonsultasjonen er tilstrekkelig.


...eller se priser

Forsvarlighetskravet er det samme for videokonsultasjoner og fysiske konsultasjoner

Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse skriver i sin felles rapport om e-konsultasjoner at forsvarlighetskravet derfor er det samme ved videokonsultasjoner som ved fysiske konsultasjoner. Det er reglene i blant annet helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, fastlegeforskriften og akuttmedisinforskriften, som er gjeldende.

Har konsultasjonen gitt tilstrekkelig informasjon?

Ved videokonsultasjoner må altså legen selv selv vurdere om informasjonen pasienten har presentert er god nok for å kunne gi forsvarlig helsehjelp, men slike avveininger er i utgangspunktet ikke vesentlig forskjellig fra vanlig klinisk praksis, understreker direktoratene.

Dersom legen mener at informasjonen fra pasienten ikke er tilstrekkelig, må legen innhente mer informasjon, eller ta pasienten inn til fysisk konsultasjon på kontoret. Behovet for et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag bidrar også til at mange fastleger opplever at videokonsultasjoner fungerer bedre med pasienter de kjenner fra før og der de har tilgang til journalen.

Må veies mot andre hensyn

Direktoratene påpeker at hva som ligger innenfor det forsvarlige, henger sammen med pasients helsetilstand og hvilke behandlingsalternativer som er tilgjengelige. Dette må også veies opp mot fordelen ved å kunne gi rask hjelp, eller hjelp til noen som ellers ikke ville fått hjelp.

De understreker også at det eksisterende kunnskapsgrunnlaget ikke tyder på at medisinsfaglige vurderinger blir svekket av at samtalen med pasienten gjøres over video.

Gir video overforbruk eller kan det motvirke underforbruk av helsetjenester?

Videokonsultasjoner kan senke terskelen for å ta kontakt med fastlegen, og man kan derfor stille spørsmål ved om et slikt tilbud kan bidra til overforbruk av helsetjenester. Bekymrede småbarnsforeldre eller folk som har googlet seg frem til unødvendige medisinske bekymringer blir gjerne trukket frem som eksempler.

På den annen side er det også grupper som oppsøker helsevesenet for sent, for eksempel med psykisk sykdom eller kreft. For disse pasientgruppene vil det være en stor fordel både for pasienter, pårørende og samfunnet hvis terskelen for å ta kontakt med fastlegen senkes.

Det er vanskelig å tallfeste hva som vil være et korrekt nivå på antall konsultasjoner for å balansere disse hensynene. Når pasienten tar kontakt med fastlegen fremfor private aktører vil det uansett bidra til kontinuiteten i relasjonen, som i seg selv er et gode for eventuelle senere problemstillinger.