Velg språk:
English
Pasienter med kronisk, alvorlig pustesvikt får behandlingstilbudet Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV), hovedsakelig gjennom maskebasert respiratorbehandling. Dette hjelper eksempelvis pasienter med lungesykdommer eller nevromuskulære sykdommer slik som ALS.
Lungeavdelingen på OUS har utviklet et opplegg for LTMV på Avansert hjemmesykehus (AHS) til gode for både pasienter, helsepersonell og ressursbruk. Etter et pilotprosjekt i 2019, er sykehuset nå i gang med fase 2.
På dag 1 får pasienten besøk av sykepleier, som gir opplæring i utstyret. Når natten kommer, setter pasienten på seg utstyret.
På dag 2 kommer sykepleier på besøk igjen, og måledataene overføres slik at legen kan se på resultatene. Deretter har legen en videosamtale med pasienten om resultatene, og det gjøres eventuelle justeringer på maskinene under veiledning fra legen.
Confrere ble valgt som videoløsning fordi den ikke bare oppfylte sikkerhetskravene, men fordi det også er enkelt nok i bruk til at pasientene ikke trenger teknisk opplæring eller assistanse.
Til venstre: en av maskinene som gjør målinger mens pasienten sover. Til høyre: Vellykket test av videosamtalene på OUS sitt eget utstyr.
I 2020 estimerer man at det trengs 250 innleggelser av pasienter som har behov for kontroll av LTMV. Fra 2007 til 2017 ble prevalensen mer enn doblet, og det er forventet videre økning av behovet: Pasientene lever lenger, de blir bedre utredet og flere har komorbiditeter.
Det betyr kapasitetsproblemer for Lungemedisinsk sengepost (LUMS), som har 20 senger, og i snitt 8-12 innleggelser i uka. Det hender at kontroller utsettes på grunn av manglende kapasitet både på sengeplasser og sykepleiere som har erfaring med LTMV. Prosjektet med avansert hjemmesykehus bøter på dette.
Mange av pasientene har nedsatt mobilitet, og kan risikere å vente i flere timer på gangen i rullestol sammen med sin personlige assistent. Iblant kreves ambulanse til transporten, som ikke alltid er ledig i tide.
Kontrollene må gjøres mens pasienten sover. Uvante omgivelser på sykehuset gjør at søvnkvaliteten blir lav. Ofte må sykehusinnleggelsen forlenges fordi pasienten ikke har sovet nok. Ved å la pasientene sove hjemme, blir målingene bedre.
Lungemedisinsk avdeling har siden polioepidemiene på 1950-tallet behandlet pasienter med LTMV. Medisinske og teknologiske fremskritt de siste tiårene har gjort LTMV tilgjengelig for flere pasienter, og de senere årene har også telemedisinske metoder blitt tilgjengelig. Det har gjort det mulig å følge opp sykere pasienter i hjemmet.
Frem til 2019 var det noen få pasienter med som ble monitorert og evaluert med hjemmebesøk, men dette har vært usystematisk og avhengig av velvilje fra leger og sykepleiere. Ideen om å avansert hjemmesykehus til et ordinært behandlingstilbud ved OUS kom fra sykepleiere og pårørende, og fikk raskt sterk støtte fra resten av avdelingen og ledelsen.
En tverrfaglig prosjektgruppe bestående av leger, sykepleiere og IT-personell utviklet behandlingstilbudet. Det ble gjort i tett samarbeid med en ekspertgruppe bestående av pasienter, pårørende, pasientorganisasjoner, brukerutvalget ved OUS og representanter fra Oslo kommune.
Både pasientene og ekspertgruppen var svært fornøyde i etterkant av piloten. Pasienter som var i en stabil fase av sykdommen og ikke opplevde en akutt forverring av respirasjonssvikten, ville gjerne gjennomføre kontroll og evaluering av behandlingen uten å være innlagt på sykehuset.
«På sykehuset er det vanskelig å sove. Det er det verste. Det er bedre å sove i egen seng» Pasient i pilotprosjektet
Ekspertgruppen trakk fram trygghet, bedre søvnkvalitet og høyere kvalitet på målingene og livskvalitet som viktige faktorer. I tillegg var det like stor andel av målingene som ble vellykket ved avansert hjemmesykehus som man forventet ved ordinær innleggelse ved sykehuset.
Prosjektet har fått Diplom for utmerket poster stemt frem av kolleger under forskningsseminaret i Medisinsk klinikk 2019. Prosjektet skal også presenteres på Forskningsdagene for sykepleiere i Helse Sør-Øst i mars 2020 og posterpresentasjon på Helsetjenestekonferansen i regi av Folkehelseinstituttet i 2020.
Teamet som jobber med avansert hjemmesykehus ved lungeavdelingen til OUS.
I tillegg til at både pasientene og helsepersonellet er fornøyde med løsningen med avansert hjemmesykehus, er det også god samfunnsøkonomi.
Pasienten slipper å reise til sykehuset, noe som ofte er ressurskrevende. Mange er immobile, og har behov for eksempelvis personlig assistent eller transport med ambulanse. For pasienter som fortsatt er i arbeid, betyr innleggelsen at de går glipp av arbeidsdager. Å gjøre kontrollene hjemme er derfor til gode for pasienter med både god og dårlig allmenntilstand.
I tillegg frigjøres ekstra senger på Lungemedisinsk sengepost til andre pasienter og akutte innleggelser.
LTMV ved avansert hjemmesykehus reduserer totale kostnader sammenliknet med en innleggelse, og kostnader til innleid personale reduseres.
Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023 anbefaler mer bruk av hjemmebaserte tjenester, og det er også en del av utviklingsplanen for Oslo Universitetssykehus.
Dessverre er dagens finansieringssystem ikke lagt opp til å dekke kostnadene ved slik organisering. Tjenesten kan erstatte polikliniske konsultasjoner, men kan også redusere behovet for innleggelse. Konseptet er relativt nytt og det kan være vanskelig å definere hjemmebaserte sykehustjenester når det blir så omfattende og ressurskrevende at de bærer mer preg av å være en innleggelse enn en poliklinisk konsultasjon.
Ved OUS håper man derfor at prosjektet med LMTV og avansert hjemmesykehus kan bidra til å modernisere finansieringssystemene, til gode for både pasienter, helsepersonell og ressursbruk.
